Nyhetsarkiv

Punktbibelen – en milepæl for norsk punktskrift

Av Magne Bjørndal, prosjektleder

Når den nyeste norske bibeloversettelsen nå finnes i punktskrift, representerer det en nyvinning i produksjonen av blindeskrift her i landet. Den kom samtidig på bokmål og nynorsk, og en kan velge å få den i fullskrift, eller i en av de tre kortskriftsvariantene.

Bibelen finnes altså i åtte ulike versjoner. Dette er gjort mulig gjennom utstrakt bruk av automatisering, og fordi hvert enkelt eksemplar skrives ut – vi går ikke vegen om trykkplater.

Da man begynte å mangfoldiggjøre punktskrift i Norge, var Bibelen noe av det første man gav seg i kast med. Det var en møysommelig prosess å prege punktene i metallplater, ta avtrykk og binde det inn. En kunne bare gjøre én versjon av hver bibeloversettelse tilgjengelig, som regel på bokmål.

Da det kom ny norsk oversettelse i 2011, var det et mål å få den ferdig i punktskrift samtidig som utgaven i visuell skrift forelå. Det lyktes vi ikke med. Vi måtte over noen hindre, og det var en del usikkerhet knyttet til hvordan det skulle løses. Men høsten 2016 var punktutgaven omsider klar.

Grunnlaget er datafiler, som Bibelselskapet har stilt til rådighet. Formatet er USX, en type XML-filer, som i tillegg til teksten inneholder en hel del informasjon som gjør det mulig å skille ut kapittel- og versnumre, fotnoter osv. Konverteringa til punktskrift skjer ved hjelp av Liblouis, et bibliotek som brukes til å gjengi tekst i punktskrift på ulike språk. Skreddersydd programvare skrevet i programmeringsspråket Perl er brukt til å sette opp teksten slik vi vil ha den, inklusive norsk orddeling basert på ordlister fra TeX – det ville vært nytteløst å dele ord manuelt gjennom åtte versjoner av Bibelen.

Vi valgte å skreddersy programvare, framfor å bruke en av de eksisterende programvarepakkene for produksjon av punktskrift (eksempelvis Duxbury eller Word CX). Dette gjorde vi bl.a. fordi det viste seg vanskelig å tilpasse disse programmene til et såpass komplisert oppsett som Bibelen trenger for at den skal kunne brukes som oppslagsverk. Programvaren er utgitt som fri programvare, og selv om den i sin nåværende form bare lager norske
punktbibler, vil den kunne være utgangspunkt for andre prosjekter der man trenger automatisert produksjon av komplekse oppsett.

Denne tilrettelegginga tok lang tid. Men når den først var gjort var det minimalt med tilpasninger som skulle til for å tilby flere versjoner. På nynorsk måtte tittelbladene og litt annet endres, og i kortskrift ble hefteinndelinga noen steder annerledes enn i fullskrift. Dette brukte vi jo noen timer på, men arbeidsmengden var bagatellmessig sammenliknet med om vi skulle skrevet teksten på nytt, eller ha en «råtekst», som måtte bearbeides
mer eller mindre manuelt.

I Norge utgis en del tekster i flere versjoner – f.eks. bokmål, nynorsk og samisk. Produksjon av punktskrift bør legges opp slik at det er relativt enkelt å tilby flere versjoner. I punktskriftmiljøet er det uenighet om bruk av kortskrift. I punktbibelprosjektet tar vi ikke stilling i den diskusjonen, men tilbyr det hver enkelt leser vil ha.

Det kan selvsagt diskuteres hvordan et slikt verk bør settes opp, men vi har forsøkt å finne en form som ikke er unødig plasskrevende, men som samtidig skal gjøre det lett å bruke Bibelen som oppslagsverk. Versnumrene står i margen uten talltegn, kapittelnumrene står også der, men med talltegn.

En forbedring i forhold til tidligere punktutgaver, er at noter og henvisninger også er tatt med. Dette er forklaringer på enkelte ord og uttrykk, og steder en kan slå opp for å finne mer om det som dette verset handler om. Dette materialet er samlet bakerst i hvert hefte.

På baksida av tittelbladet i hvert hefte er det en kapitteloversikt, der en finner sidetallet til det kapitlet en leter etter.

For å gjøre det lettere å finne riktig hefte, er det limt en lapp utenpå ryggene. Når heftene står i bokhylla, leser en lappene loddrett. Da slipper en å ta ut hele heftet, for å kjenne hva det inneholder.

Hovedsaka er selvsagt bibelteksten, men punktbibelen inneholder også noen hefter med ordforklaringer, tidstabeller osv. I Bibelen i visuell skrift er det noen kart, de er ikke tatt med. Hvem tar ansvar for å lage taktilt kart
over Palestina på Jesu tid? :-)

Hele Bibelen er på 103 hefter i fullskrift, og 96 i kortskrift. Dermed fyller den omkring 2,5 meter bokhylle. Det går selvsagt an å skaffe seg bare deler av den, som f.eks. et evangelium, Det nye testamentet eller Salmene.

Det er Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) som har stått for utviklinga av punktskriftsbibelen. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) bekoster printinga, som skjer i Norges Blindeforbunds trykkeri i Bergen. Alle som leser punktskrift kan låne den gratis og på livstid, på samme måte som de punktbøkene NLB selv produserer.

Er du interessert, kan du ta kontakt med kabb [krøllalfa] kabb [punktum] no.

Selv om vi har lagt ned mye arbeid i dette prosjektet, så påstår vi ikke at punktbibelen er feilfri. Finner du feil, eller har innspill til forbedringer, må du gjerne ta kontakt med meg ( magne [krøllalfa] cakebox [punktum] net), eller med KABB.

Punktutgaven er ikke den eneste måten blinde kan lese Bibelen på. Den finnes i flere elektroniske versjoner (f.eks. på www.bibel.no), og som lydbok. Det er likevel noe eget ved å ha teksten på papir under fingrene. I noen sammenhenger er det også praktisk å kunne ta med heftet med en bibeltekst en skal delta i en samtale om, eller holde en andakt over. Det er derfor flott at Bibelen nå finnes i punkt på papir!

Måten den er laget på, med utstrakt automatisering, er et frampek på hvordan punktskrift må produseres framover. Men da må vi som skal lese den, og folk med punktskrift som fag ikke slippe rattet, men bli involvert, og få innvirkning på resultatet.

Hvordan kan vi sikre nødvendig spesialisert kompetanse innen punktskrift?

– Tanker om å etablere et nordisk forskningsmiljø for taktil lesing

av Astrid Kristin Vik i samarbeid med Offentlig utvalg for punktskrift (OUP).

Utdrag fra innlegg på nordisk møte med tema «Impact of digitalization on tactile reading», Stockholm: 10.11.2016.

Bakgrunn

Målet med innlegget er å starte en debatt om hvordan de nordiske offentlige punktskriftutvalgene sammen kan bidra til å sikre utvikling og utbredelse av punktskrift i framtiden. Det er behov for å sikre at punktskriften utvikles og fornyes i takt med samfunn, språk og kultur. Det er også nødvendig å etablere et forutsigbart program for utdanning av fagpersoner. Forslaget bygger på en økende bekymring for hvordan punktskrift skal kunne være et oppdatert skriftsystem som imøtekommer synshemmedes behov for skriftlighet i framtida. Det er også grunn til bekymring over hvordan personer som trenger opplæring i punktskrift skal få den oppfølging de har behov for i framtida.

Punktskrift må utvikles i takt med skriftspråket og samfunnet.

For at punktskrift skal være mest mulig likeverdig med visuell skrift, må punktskriften tilpasses og fornyes parallelt med forandringene i kultur og samfunn. Det innebærer at punktskrift må tilpasses nye måter å bruke skriftspråket på så vel som nye skrifttegn. Skriftsystemet må utvikles i takt med nye visuelle virkemidler som tas i bruk. Det må så langt som mulig bidra til å gi personer som er blinde eller svaksynte, likeverdig tilgang til informasjon fra digitale medier. Punktskrift må ta høyde for nye muligheter og utfordringer som følge av den digitale tidsalderen og digitale læringsressurser.

Opplæring i punktskrift for en marginal og uensartet gruppe

Gruppen av personer som har behov for og rett til opplæring i punktskrift er marginal. I Norge dreier det seg antakelig om 5-7 barn per årskull. I tillegg kommer personer i voksen alder. OUP antar at det er totalt ca 500 personer som bruker punktskrift i Norge. Bruksområdet for punktskrift og tilretteleggingsbehovene for gruppen er i stadig forandring. Noen har behov for å bruke punktskrift på et avansert nivå. De trenger tilgang til spesialisert kompetanse innenfor blant annet ulike notasjonssystemer, dataprogramvare og hjelpemidler. Andre har behov for å lese korte tekster og/eller til merking. Noen bruker også punktskrift i kombinasjon med andre taktile symboler. Det kan se ut som brukergruppen stadig blir mer uensartet, og at det dermed er nødvendig med høyere grad av individuelle tilpasninger. Dette gir konsekvenser for hvordan opplæringen må tilrettelegges.

Samtidig som brukergruppen er i forandring, pågår det også forandringer i opplæringssektoren. Tidligere foregikk opplæringen i spesialskolene, i dag er det prinsippet om inkluderende opplæring som gjelder. Det er kontinuerlig behov for å utvikle kunnskap innen fagområdet. Vi trenger både faglige utviklingsarbeider i nær tilknytning til praksisfeltet og forskningsbasert kunnskap.

Utdanningsprogrammer på universitets- og høgskolenivå

For å sikre at personer som trenger punktskrift får tilfredsstillende kvalitet på opplæringen, trenger vi forutsigbare opplæringsprogrammer med oppdatert fagkunnskap. I Norge har vi per i dag en mulighet for å ta utdanning på høgskole- eller universitetsnivå gjennom kurs i regi av NTNU i Trondheim. Kursene gjennomføres i samarbeid med Statped, og fokuserer på digitale ferdigheter og pedagogisk tilrettelegging. Hvert kurs gir 20 studiepoeng og kan inngå i en master. Søkerne til disse kursene har ofte vært personer som allerede arbeider innenfor fagfeltet, og det har vist seg å være vanskelig å rekruttere studenter utenfra. Særlig viser det seg vanskelig å få inn unge studenter. Høsten 2016 ble det ikke startet opp nytt kurs på grunn av få søkere.

Det er grunn til å tro at noe av problemet med rekruttering vil kunne avhjelpes gjennom et felles nordisk samarbeid om utdanningsprogrammer innenfor punktskrift. Vi vil ha langt flere studenter å markedsføre studiet mot. Samarbeid mellom de nordiske landene vil gi et større og bredere fagmiljø å spille på både med tanke på praksisplasser og forelesninger.

Hvorfor bør vi forske på punktskrift i Norden?

Det viser seg å være svært utfordrende å få i gang forskningsprosjekter innenfor punktskrift her i Norge. Det er ingen universiteter eller høgskoler som ser kompetanse på punktskrift som sitt ansvarsområde. Statped har bidratt sammen med eksterne aktører på finansieringssiden til gjennomføring av doktorgradsprosjekter. Fram til i dag har forskning likevel vært en svært begrenset del av virksomheten i Statped. Dermed blir det utfordrende å skaffe ressurser til gjennomføring av forskningsprosjekter. Norge mangler også et fagmiljø hvor forskere kan utvikle samarbeid om prosjekter. Resultatet er at vi per i dag ikke har et fagmiljø som kan sikre forskningsbasert kompetanse.

Det gjennomføres forskningsprosjekter i Sverige og Danmark, men mesteparten av forskningen innenfor punktskrift foregår utenfor Norden. Vi er avhengig av å innhente forskningsbasert kunnskap fra andre deler av verden. Ofte er dette hensiktsmessig, men det kan også by på utfordringer. Punktskrift er nært forbundet med skriftspråket i hvert enkelt land, og mange bruker forkortingssystemer som er språkspesifikke. Videre har de nordiske landene mye erfaring innenfor inkluderende opplæring sammenlignet med andre land. En kan se at prosjekter som er gjennomført utenfor Norden er forankret i andre kontekster enn det som er aktuelt hos oss. Dette er eksempler på forhold som bidrar til at vi ofte ikke kan trekke paralleller fra forskning som er gjort utenfor Norden til våre forhold. Vi har lite forskningsbasert kunnskap som i tilstrekkelig grad tar hensyn til språk, samfunnsstruktur og opplæringssystemene i de nordiske landene. Et forskningsmiljø i Norden som kan bidra til forskning knyttet til vår praksis og det språklige fellesskapet vi har, vil være et viktig bidrag for å sikre en dynamisk utvikling av punktskrift i Norden. Forskningsprosjekter som blir gjennomført i våre land vil antakelig også ha stor internasjonal interesse med bakgrunn i blant annet praksis innenfor inkluderende opplæring og bruk av datahjelpemidler.

Behov for tett relasjon mellom forskning og praksis

Den faglige utviklingen innen opplæring i punktskrift i Norge er i hovedsak basert på arbeider som gjennomføres i regi av Statped. Her er det mange fagpersoner med spesialisert kompetanse innen punktskrift. Statped har tradisjon for å gjennomføre faglige utviklingsarbeider. OUP mener likevel at utvikling av fagkunnskap er svært sårbar i lys av den høye gjennomsnittsalderen blant fagpersoner og mangel på ny rekruttering.

Mye av den kunnskapen som er nødvendig for å sikre utvikling av punktskrift i framtiden må være forankret i praksisfeltet. Et nordisk forskningsmiljø må derfor ha et tett samarbeid med offentlige institusjoner og brukerorganisasjoner hvor problemstillingene blir synliggjort og kompetansen skal brukes.

Samarbeid mellom de nordiske landene kan gi bedre kvalitet

Det kan være utfordrende å gjennomføre forskningsprosjekter når brukergruppen er så liten i hvert enkelt land. Et nordisk forskningsmiljø vil kunne gi muligheter for større utvalg. Det vil bidra til samarbeid mellom forskere innenfor punktskrift, og kunne heve kvaliteten på forskningen.

Et felles fagmiljø vil også kunne bidra til utveksling av kunnskap og at flere får del i utviklingen i faget.

Konklusjon

De nordiske punktskriftutvalgene bør gjøre en felles innsats overfor nordiske myndigheter for å etablere et forskningsmiljø og felles utdanningsprogram innenfor punktskrift. Offentlige myndigheter må gjøres kjent med alvoret i situasjonen og bli oppmerksom på det ansvaret de har for punktskrift i framtiden.

Utvalgene bør sette ned en arbeidsgruppe som ser på:

– Hvordan kan en ta initiativ overfor myndighetene på nordisk nivå for å sikre punktskriften i framtiden

– Hvilke aktuelle samarbeidsparter har vi, og hvordan kan vi samarbeide om et felles initiativ?

Layout i elektronisk punktskrift

Presentasjon av et forprosjekt, holdt på nordisk møte i Stockholm 10.
november 2016

v/Lars Bjørndal

Layout in electronic braille, a preliminary work

As mentioned in last year’s annual presentation, OUP has worked on a project with the goal to produce a manual/guide about layout in braille. The project is called «layout in braille on paper and on braille display». Before we started on this «main project», we thought we could more or less make two manuals in parallel: one for braille on paper and one for electronic braille. So in the manuals, when e.g. describing how to create a heading on a specific level, we could describe this in both manuals.

One possibility we discussed, was to adapt the way Statped has created their electronic books designed for blind pupils for the past 15 years. I’ll come back to the details about how they do this later on.

In the main project, we looked deeper into the area on how to describe layout in electronic braille. We realized that we first had to look into what possibilities we have for making the layout in electronic braille, and importantly, what the future is expected to bring regarding formats and universal design in this area. On this basis, the main project group, together with OUP, decided to make a preliminary work to see if we could find a good direction for describing layout in electronic media.

We appointed a group including members from NLB (the library for blind and other people with reading challenges), Statped (a national service for special needs education), and OUP (Norwegian Braille Authority). This group has been functioning for about a year now, and before finishing up, we made a report that I will spend the next few minutes presenting to you.

The very interesting first step in the preliminary work, was to find out and describe how Statped and NLB prepare electronic braille to their users. I’ll start focusing on how Statped does this.

Prepared books in Word format

15-20 years ago, Statped started to produce electronic books as a word processor document. At first, Word Perfect, the good old MS-dos program, was used. Later on, when MS Word became in common use, it took on as the output format. The stuff (hva refererer `the stuff’ til?) is more or less based on how the text is presented in braille on paper, although 8 dot computer braille is used rather than 6 dot literary braille. Derived from this practice, there’s now a convention on how to structure and present the content:

  • headings are marked with a preceding xxx followed by a number, telling which level the heading is at
  • exercises is preceded by >>>
  • page breaks are represented with --- followed by the page number
  • text that is not part of the transcribed book, such as descriptions
    of pictures, is enclosed in brackets

Just to mention some of the techniques that are used. Space was previously used as an effect, e.g. two spaces at the left margin to start a new paragraph, but after the graphical user interface was introduced, the space is in many situations not honored correctly by the screen reader. And so, unfortunately, it doesn’t make sense to mark paragraphs and lists that way.

Some of the most important advantages with Statpeds way of doing this, is as follow:

  • the difference between reading braille on paper versus on braille display is minimized
  • the different type of markings act as tactile distinctive marks
  • the environment around the pupils, including the teachers, knows the program that is used, and can see the text in print on screen
  • the pupils only need to learn to search in the word processor to be able to navigate the book
  • the pupils can write directly in the document

For a braille only reader, the markings work very well. When you read consecutively on the braille display, you know when you come across a new heading, paragraph, exercise and so on. On the other side, some disadvantages are that the books are somewhat special designed for a narrow group of pupils, rather than universally designed. They are not very functional for synthetic speech users. Also, it’s worth mentioning that Word itself is a Microsoft product that fits and works best with Windows. Today more and more people are using tablets and smartphones to access all sorts of information, and this equipment is also becoming more and more common in schools and even in
kindergarten.

Prepared books in HTML format

NLB provides electronic books for students. They also used to use the Statped way of doing transcriptions, when they first started to deliver literature to students, which was meant for reading on a braille display. However, they received complaints from many students about this way of arranging the material. They found it annoying to read with speech synthesizer, when you come across xxx1 for instance, among other things. So instead, NLB decided to produce the books in plain HTML, like a regular web page. In this format all people can use the remedies they’re used to, in order to read. It’s even possible to open the book in a word processor like Word, if desired. However, the links is then lost from the table of content entries, for instance. Another decision NLB made, was to not explain graphical materials. Some students didn’t want those texts, and in addition, it is very time consuming to write up all that stuff. Omitting such descriptions results in less production time, and thus more titles can be produced.

In the HTML books, NLB use normal tagging to structure the book. Thus, headings, paragraphs, tables and so on can be searched for by the screen reader, just like on a web page. A partially sighted user can zoom appropriately, and he/she can set background/foreground colors to his/her liking. Obviously, the books can be read by speech synthesizer as well.

Two disadvantages are that a braille only user, depending on the screen reader in use and setup, doesn’t necessarily get information about what element a specific text has. And last, but not least, the browser doesn’t have the capability to set bookmarks at current reading position, to recall the next time.

Prepared books in full text DAISY format

In addition to the Word-books, Statped has produced some books as DAISY with text and audio, human voice, called full text DAISY books. At a first glance this sounds like a good idea, however I’d like to mention one disadvantage: These books are only accessible to a braille user with FSReader, which is a DAISY player software that’s available for JAWS users, and the Bookshelf program that is part of the SuperNova screen reader. So if a pupil or student uses Window-Eyes, NVDA or other screen reader software, they don’t have access to these books on their braille displays. At this point in time, we don’t have any solution for this. If you have any ideas how to solve this, please let us know.

The EPUB format

For a moment, let us try to glance into the future. The EPUB format is widely used commercially, to deliver ebooks. For years, there has been an assumption that EPUB and DAISY are going to merge together. And the next generation EPUB format, version 3, has the needed flexibility to be used both for making universal designed commercial books and well prepared books for the blind and others with reading disabilities. If this happens, we believe it will bring us a huge step forwards. Especially if commercial actors alongside the DAISY world, both start to use that format, and are cooperating in developing reading and playing software and hardware that are universal designed.

Notes and conclusion

As you can see, we have variations in format, layout and level of adaptation. Moreover, the needs and the target group is very heterogeneous. Many of our pupils have additional disabilities, just to mention one aspect. The books are different as well, and may require different approaches when transcribed.

Today the mobile platforms are in common use, also in schools. The screen readers on Android and iOS are much less developed and has less functionality compared to those we have on Windows computers. We can hope that will change soon, but until that happens, we need to take this into account.

One conclusion is that the Statped convention should be used for the youngest pupils, to take care of readability on a braille display and how it links to braille on paper, in the way that they are used to. Whether the Word format should still be used, we are more uncertain about. When the pupils get older, we believe that the situation today has changed, and they read very much material that is not arranged this way, and so it may be little or no reason to sustain this practice to those.

For now, we don’t have any clear conclusion. However, the report is mentioning the formats that are discussed, and the production methods are touched, just to get the picture more complete. Especially the EPUB 3 format is described.

One final note we made is about being able to emboss the whole or part of a book in braille, locally at school. Today Statped produces a book either in paper or in electronic form. It would be valuable to have more flexibility, so that the pupil could read some part on a braille display and other parts on paper.

This is all we have done so far. The next step is for the main group to further discuss what recommendations we will give for producers of prepared electronic braille, and what guidelines we have for commercial producers to make books more universally designed, including better readability on braille displays.

Link to the report (in Norwegian).

Screen readers as a motivating source to braille literacy

Innlegg av Nina Tveter ved Nordisk punktskriftmøte 2015

As the headline says, what I’m going to talk about today, is screen readers as a motivating source to braille literacy. I’m not going to deal with the technical aspects. I’ll concentrate here on the practical use. As far as I know, no research has been done yet to describe how screen readers affect the use of braille. Therefor, what I’ll present here is my own observations, experiences and thoughts. Naturally, you’re free to disagree to what I’m saying, and I hope this contribution will be a starting point for a good debate about this issue.

As we all know, the digitalisation of the world above all has been a huge knowledge revolution, and I think it has been even more important to disabled people than to anyone else, but of course, I’ll here focus on the blind. For us the digitalisation has led to development of screen readers and screen reader equipment that for the first time in history makes it possible for us to get the same knowledge at the same time and at the same arena as sighted people. This, of course, enables us to take part in education, working life and society in a more active and independent way than ever.

Let’s at first take a look at the screen reader software. Most screen readers include both synthetic voices an braille displays. It’s obvious that a synthetic voice reads through a text much quicker than you can do it yourself on a braille display. It’s easy, then, to believe that the blind nowadays skip braille reading to spare time, but I think it’s the other way around. I think the digitalisation has motivated more use of braille than ever, and I’ll use the time now to reflect a little on why and how.

From about 1960 to about 1998 the blind, either they wanted to study or to read for pleasure, mostly had to rely on audible sources, such as talking books and people who read to them. Just a little amount of books was available in braille, and reference works such as encyclopaedias and dictionaries were almost no existing. This was a big problem, because if you just listen to a text, you don’t get to know how words are spelt, the use of big and small letters and the use of signs. For that reason, I’ll claim that audible reading leads to a sort of analfabetism. Furthermore, when you just listen to a text, you don’t get in direct contact with it. The voice that reads it interferes, because it’s impossible to read without interpreting what you are reading. That means, when you listen to a voice that reads to you, you don’t only get to know the text itself. You also have to deal with the reader’s interpretation of it. That interpretation is not necessarily the one you would have given if you were able to read the text with your own fingers. This, however, is exactly what the screen reader enables you to do! Thanks to the screen readers and braille displays the blind now are free to read almost every text they want with their own fingers. This is nothing but fantastic. Finally, the blind as well as sighted people, may rely completely on the text they’re reading and quote passages from it without the risk of making mistakes. It’s marvellous, and I’m sure this is a possibility we, as blind readers, has seized greedily.

What about the synthetic voice then? Does it interpret the text in one way or another? Unfortunately, I think the answer is yes. So what shall we do with the synthetic voice? Is it a useful vehicle or not?

I think the answer to this question is yes, at times. Fortunately, the screen readers allow us to use the braille display and the synthetic voice either separately or in combination, and I think most of us change between these possibilities many times a day. If we want to read our e-mail or an Internet page quickly just to get an overview of what it contains, it’s most likely that we use the synthetic voice, but if we need to look more carefully at the details in a text, it’s most likely that we use the braille display. For instance, when we write a Word document or an e-mail, it’s much quicker to work it out with the braille display, maybe in combination with the synthetic voice, but certainly not with the synthetic voice alone. It takes time to let the voice spell and read signs even if it’s possible. The synthetic voice, however, may be of great help when you take a final check to see if everything in your text is spelt correctly. Often you can tell from the pronunciation of the voice if anything is wrong.

Also when you read e-books for pleasure, it may be convenient to listen to the text and use the braille display only on occasion when you want to know more about the details. If the e-books are of a more scientific kind such as textbooks, however, it may be wiser to read them on your braille display at first, and then use the synthetic voice to read quickly through it for repetition, for instance before an exam. I myself have gained a lot from working in that way as a student. When I knew the text well, I could repeat it very quickly by reading through it with the synthetic voice. We all, however, have individual preferences, and fortunately each of us may decide when to use the braille display, and when not; when to use the synthetic voice, and when not. The good thing is that we now are free to choose and may develop our own habits.

The access to Internet has also motivated the use of braille. Finally, the blind as well as sighted people can turn up in an encyclopaedia or a dictionary, and use Mr. Google as well. I think this search activity not only motivates the use of a braille display. It even requires it. Accuracy is needed both when you write the term you are searching for, and when you read the results. You’d get enormously tired if you only were to listen to a synthetic voice to reach that accuracy even if the voice can spell and read signs. Everyone who has used an iPhone only with Voiceover as vehicle, knows what I’m talking about. I’ll claim that you may do your searches many times as fast by use of your braille display.

What even more requires the use of the braille display is all the applications you have to utilize when you apply for a job, fil in a tax form, pay your bills, book your flights or order products on the Internet. In all these cases, you have to fil in a digital form, and it must be done correctly. Furthermore, you need to know exactly where you are in the form at any time. This is easily done by the braille display, and it even allows you to move the cursor to the right place by the buttons on it. All this makes it ten times as easy to fil in digital forms by use of a braille display, whether or not in combination with the synthetic voice, as by the synthetic voice alone. Of course, this not only motivates braille literacy. It enforces it!

Until now, I’ve talked about the necessities of life. Let’s now take a look at the social aspects. On the Internet there is lots of networks, groups and societies you may take part in such as LinkedIn and Facebook to mention some of them. The communication in these networks is done by writing. Everyone write about what they’re doing either they are chatting or posting events on their Facebook site. This above all enforces utilization of the braille display. Chatting is an activity young people practice every awake hour of the day, and I think young blind people are no exception to the rule. That’s, at least, good for the recruitment of braille users.

The braille display has also the advantage of silence, so that you can work together with others without disturbing them. This makes you belong to your class or your team as an equal member of it, and I think this social fact motivates the literacy of braille as much as anything else does.

At last, I’ll say something about the braille display as vehicle for educational purposes. Some years ago, I had an adult braille beginner student who all his life had had heavy manual work. When I met him, he had learned some braille at Huseby resource centre, and when I was contacted, he wanted to learn more. He asked if it was OK to continue the braille training on a braille display. His motivation for doing so was to be able to read newspapers and other things online. After some time he claimed that it was much easier to read braille on the braille display than to read it on a paper. He argued like this:

For me as a braille beginner, it’s a challenge to follow the line I’m reading and move rightly to the next. I think it’s much easier to follow a line on a braille display than it is to follow it on a paper, because the braille display has got only one line, while the paper has got many lines. It’s also easier to move rightly to the next line by pressing a button on the braille display than to search for it on a paper full of lines. Furthermore, the dots on a braille display are much sharper and more robust than those on a paper are, and therefor much easier to read.

I think we should listen to his arguments. Maybe it’s easier for some adult beginner students to read braille on a braille display, and maybe that should be taken into consideration in the braille teaching of blind adults.

I think the braille display is a marvellous device. It has lifted blind people, adults as well as children, out of the listening-to-books-slumber into an active use of braille.

Krav til punktskrift i elektronisk layout (strukturert punktskrift)

Innlegg av Otto Prytz ved Nordisk punktskriftmøte 2013

Fra layout-messig synspunkt er det to hovedforskjeller mellom punktskrift på papir og elektronisk punktskrift:


1. Punktskrift på papir er todimensjonal, og leseren kan, ved å orientere seg på en side, få et inntrykk av hvordan teksten er strukturert. Med dagens teknologi vises elektronisk punktskrift endimensjonalt. Et stort punktskriftdisplay omfatter bare én linje, og et lite display bare en del av en linje. Dette gjør at man ikke lett kan undersøke hvordan en linje er plassert i forhold til omgivende linjer.


2. Hvordan punktskrift skal stilles opp på papir, bestemmes av den som produserer punktskriften. Den som produserer elektronisk punktskrift, har ikke full kontroll med hvordan produktet framstår på leserens display. Produsenten kan f.eks. markere nytt avsnitt med innrykk, og produsenten kan stille opp en liste med poster der første linje i hver post begynner fra marg, mens overskytende linjer er innrykket. Men produsenten har ingen garanti for at disse virkemidlene vises på leserens display. Det kan nemlig være innstilt til ikke å vise innrykk i venstre marg.


Dette betyr at man i elektronisk punktskrift ikke kan bruke "spatielle" virkemidler – ikke engang på den linjen displayet viser. Naturligvis kan produsenten instruere leseren om hvordan displayet skal innstilles, hvilken punkttabell som skal være aktiv osv, og håpe at leseren følger instruksene, men produsenten har ingen garanti for at produktet når leseren i den form produsenten ønsker.


Alt som i visuell skrift markeres med ulike farger, skrifttyper og skriftstørrelser, og som i punktskrift på papir til dels kan markeres ved hjelp av åpne linjer, avstand til venstre marg o.l., må i elektronisk punktskrift markeres ved symboler, hvis man vil være noenlunde sikker på at denne informasjonen blir formidlet til leseren. Dagens skjermlesere, JAWS, Window-Eyes, Supernova, har tatt i bruk slike symbolmarkeringer i statusfeltene på displayene. Når man leser på Internett, kan man bli informert om overskrifter, lenker, lister, tabeller, rammer, redigeringsbokser osv. Leserne har altså hatt mulighet for å venne seg til prinsippet.


Verken visuell skrift på papir eller elektroniske tekster som er produsert for seende, er forutsigbare når det gjelder hvilke virkemidler som tas i bruk til hva. Riktignok har det vært gjort forsøk med standardisering i form av "oppmarkeringsspråk" (mark-up languages) av typen SGML og HTML, men man kan ikke stole på at én og samme markering alltid står for det samme. Derfor må den som produserer tekster beregnet på å leses som elektronisk punktskrift, først undersøke hvilke virkemidler som brukes i originalen og hva de brukes til, deretter velge egnede symboler, og så – ikke minst viktig – gi opplysning om hvilke symboler som brukes i hvilken betydning.


Ofte kan produsenten bruke virkemidler som er vanlige på Internett. For å komme fra et punkt i innholdsfortegnelsen til selve teksten, kan produsenten legge en link som leseren kan klikke på, slik det gjøres på nettet.


Andre ganger må produsenten velge egne symboler. Et eksempel kan være overskrifter. En bok kan ha overskrifter på flere nivåer. Hvor mange nivåer, og hvordan overskriften på hvert nivå ser ut, kan variere fra bok til bok. I elektroniske lærebøker som produseres ved det som nå heter Statped i Oslo, brukes xxx som generelt symbol for overskrift, og deretter følger et tall som sier hvilket nivå overskriften har. Det er opp til produsenten å avgjøre hvilken type overskrift det er naturlig å markere med hvilket tall.


Symbolet xxx er velegnet som overskriftsmarkør, bl.a. fordi det ikke er sannsynlig at tre x’er etter hverandre forekommer i den løpende teksten. Når man velger symboler, må man passe på å unngå å velge tegn eller tegnkombinasjoner som kan tenkes å forekomme i den løpende teksten. Her kan løsninger som er blitt vanlige pga. tekstbehandlingsprogrammer, vise seg uegnet. I Microsoft Word kan man sette asterisk (stjerne) foran og etter det man vil at programmet skal autoformatere til kursiv skrift. Mange bruker asterisk som uthevingssymbol også når de skriver e-postmeldinger i ren tekst. Det kan derfor virke nærliggende å bruke asterisk som kursivmarkering også i elektronisk punktskrift. Men ved nærmere ettertanke er dette symbolet uhensiktsmessig. For det første er asterisk en vanlig måte å henvise til fotnoter på. For det andre har asterisk en spesiell betydning i faglitteratur som gjelder språk. I språkvitenskap settes asterisk foran former som ikke er belagt, og i mer generelle språkbøker angir asterisk at en setning er ugrammatikalsk. Man må altså velge symboler som ikke kolliderer med noe som i teksten kan forekomme med en annen betydning. Ved valg av symbol står minst to strategier til disposisjon. Den ene er å bruke et av de mange symbolene som inngår i standard-tegnsettet, og som leseren følgelig bør være kjent med: mindre-enn, større-enn, backslash, vertikal strek, firkant, tilde, … Den andre er å velge et symbol som ligner tilsvarende markering i 6-punkts punktskrift. I alle fall bør man så vidt mulig velge symboler som naturlig kan assosieres med sin betydning.


Man kan imidlertid ikke regne med å finne egnede symboler for alt som trenger markering. Det mest høyfrekvente, overskrifter, lister o.l., bør markeres med symboler som opptar én eller noen få celler, mens mindre høyfrekvente fenomener, rammer, figurer o.l., må markeres med "merkelapper" i form av ord. I engelsk punktskrift er det vanlig å sette slike merkelapper mellom symboler for "Transcriber’s note". Ved Statped i Oslo brukes to klammeparenteser {{…}} til innramming av slike merkelapper.


Det er ikke alltid tilstrekkelig å bruke symboler og merkelapper. Av og til må man gjøre større tilrettelegginger. Siden elektronisk punktskrift er endimensjonal, er tabeller vanskelige å orientere seg i med et punktskriftdisplay. Den vanligste måten skjermlesere viser tabeller på, er at hver celle står på én linje, og at cellene står under hverandre (man må bruke pil ned). Tomme celler blir da ikke vist. Med dette oppsettet mister leseren lett oversikten. Man har også tilgang til en "tabellmodus", der man kan pile vannrett og loddrett for å orientere seg. Dette krever ikke bare tid, det krever også at leseren har et hode som er i stand til å sette de leste fragmentene sammen til et hele. Også i punktskrift på papir kan det være vanskelig å plassere alle kolonnene i en tabell på én linje. Et alternativt oppsett, som bl.a. er beskrevet i Svensk Punktskrift: Redigering och avskrivning, er "trappetrinnstabellen": hver celle står på én linje, men kolonne 1 står fra marg, kolonne 2 2 inn, kolonne 3 4 inn osv. Denne modellen er ikke pålitelig i elektronisk punktskrift fordi vi ikke har garanti for at innrykk vises på leserens display. En måte å løse problemet på, er å markere kolonnens nummer med tall. Men det kan være vel så effektivt å gjøre tabellen om til en liste. Det krever mer arbeid av produsenten, men resultatet blir antakelig mer oversiktlig for leseren.


Mange elektroniske publikasjoner inneholder grafikk, diagrammer, bilder og annet som med dagens teknologi ikke kommer fram på et punktskriftdisplay. I den grad slike illustrasjoner er relevante for å forstå innholdet i teksten, må den som tilrettelegger teksten for elektronisk punktskrift, beskrive dem med ord. Ofte er det tilstrekkelig, men det fins tilfeller der illustrasjonene er så "spatielle" at de bør vises todimensjonalt. Da bør man supplere den elektroniske teksten med et "relieff-tillegg" på papir.


På 1970-tallet hadde den norske gruppen Tramteatret en satirisk sang med tittelen "Det enkleste er pistol". For min del har jeg gjort det til et mantra å si "Det enkleste er papir!" Men da går jeg bort fra temaet for dette innlegget, så jeg slutter her. Takk for oppmerksomheten!