Kapittel 7

 

7. Fortegn og hjelpetegn

  1. Liten latinsk bokstav ⠰ (56)
  2. Stor latinsk bokstav ⠠ (6)
  3. Flere store bokstaver etter hverandre ⠠⠠ (6-6)
  4. Liten gresk bokstav ⠘ (45)
  5. Stor gresk bokstav ⠸ (456)
  6. Romertall med store bokstaver ⠠ (6)
  7. Romertall med små bokstaver ⠰ (56)
  8. Talltegn # ⠼ (3456)
  9. Skillepunkt ⠠ (6)
  10. Generelt uthevingstegn ⠆ ⠰ (23 foran og 56 etter)
  11. Grafisk utheving (kursiv, fet) ⠠⠄(6-3 foran og etter)
  12. Understrek ⠸ (456 foran og etter)
  13. Gjengivelse av sperret skrift ⠐⠂ (5-2 foran og etter)
  14. Tekst på fremmed språk med vedkommende språks punktskriftstandard ⠐⠂(5-2 foran og etter)

Fortegn og hjelpetegn er særegne for punktskriften. Noen av dem brukes for å angi skrifttype (liten latinsk bokstav, stor latinsk bokstav, kursivert eller fet skrift). Noen av tegnene brukes for å markere hvilken av flere betydninger etterfølgende symbol har (tall eller bokstav).

 

7.1 Liten latinsk bokstav ⠰ (56)

I løpende tekst markeres ikke små bokstaver med fortegn. Det er i spesielle tilfeller i kombinasjon med tall at en har behov for å markere at en bokstav er liten, spesielt bokstavene a—j. For kombinasjon med store bokstaver, se 7.3.

Eksempel:

Anne løser oppgavene 19c, 24d og 33c.

⠠⠁⠝⠝⠑ ⠇⠪⠎⠑⠗ ⠕⠏⠛⠁⠧⠑⠝⠑ ⠼⠁⠊⠰⠉⠂ ⠼⠃⠙⠰⠙ ⠕⠛ ⠼⠉⠉⠰⠉⠄

I kortskrifttekst brukes tegnet for å markere at etterfølgende symbol skal leses som bokstav, ikke som forkorting.

Eksempel:

Jeg vet at hun spiller i klasse a.

⠠⠚⠑⠛ ⠧⠑⠞ ⠁⠞ ⠓⠥⠝ ⠎⠏⠊⠇⠇⠑⠗ ⠊ ⠅⠇⠁⠎⠎⠑ ⠁⠄

 

7.2 Stor latinsk bokstav ⠠ (6)

I punktskrift markeres stor bokstav med pkt. 6 foran bokstaven. Tidligere har det bl.a. av plasshensyn ikke vært vanlig å markere stor bokstav. OUP anbefaler at storbokstavmarkering benyttes, se 2.4.

Eksempel:

Det var en gang …

⠠⠙⠑⠞ ⠧⠁⠗ ⠑⠝ ⠛⠁⠝⠛ ⠄⠄⠄

Mitt navn er Kristin Halvorsen.

⠠⠍⠊⠞⠞ ⠝⠁⠧⠝ ⠑⠗ ⠠⠅⠗⠊⠎⠞⠊⠝ ⠠⠓⠁⠇⠧⠕⠗⠎⠑⠝⠄

 

7.2.1 Flere store latinske bokstaver etter hverandre ⠠⠠ (6-6)

For å markere flere store bokstaver etter hverandre settes pkt. 6 to ganger.

Eksempel:

FN NSB LO

⠠⠠⠋⠝ ⠠⠠⠝⠎⠃ ⠠⠠⠇⠕

Versaler benyttes i vanlig skrift også som en form for utheving, se 7.8.3.
 

7.3 Kombinasjon av store og små bokstaver

Brytes en storbokstavrekke av f.eks. en genitivs-s, settes pkt. 56 foran den lille bokstaven.

Eksempel:

SVs landsmøte i 2007 ble avholdt i tiden 22.–25. mars.

⠠⠎⠧⠰⠎ ⠇⠁⠝⠙⠎⠍⠪⠞⠑ ⠊ ⠼⠃⠚⠚⠛ ⠃⠇⠑ ⠁⠧⠓⠕⠇⠙⠞ ⠊ ⠞⠊⠙⠑⠝ ⠼⠃⠼⠃⠄⠤⠤⠲⠑⠄ ⠍⠁⠗⠎⠄

NSBs rutetabeller finner du på Internett.

⠠⠠⠝⠃⠰⠎ ⠗⠥⠞⠑⠞⠁⠃⠑⠇⠇ ⠋⠊⠝⠝⠑⠗ ⠙⠥ ⠏⠡ ⠠⠊⠝⠞⠑⠗⠝⠑⠞⠞⠄

Brytes en storbokstavrekke av bindestrek, apostrof o.l., brukes ikke markering for etterfølgende liten bokstav.

Eksempel:

Alle CD-ene som var oppbevart i boden, ble stjålet.

⠠⠁⠇⠇⠑ ⠠⠠⠉⠙⠤⠑⠝⠑ ⠎⠕⠍ ⠧⠁⠗ ⠕⠏⠏⠃⠑⠧⠁⠗⠞ ⠊ ⠃⠕⠙⠑⠝⠂ ⠃⠇⠑ ⠎⠞⠚⠡⠇⠑⠞⠄

En del navn, ord og kjemiske formler har en blanding av store og små bokstaver. I slike tilfeller skal bare de store bokstavene markeres med pkt. 6 foran hver.

Eksempel:

MediaLT

⠠⠍⠑⠙⠊⠁⠠⠇⠠⠞

RadiOrakel

⠠⠗⠁⠙⠊⠕⠠⠕⠗⠁⠅⠑⠇

KrFs leder er Knut Arild Hareide.

⠠⠅⠗⠠⠋⠎ ⠇⠑⠙⠑⠗ ⠑⠗ ⠠⠅⠝⠥⠞ ⠠⠁⠗⠊⠇⠙ ⠠⠓⠁⠗⠑⠊⠙⠑⠄

TVNorge har flere nyhetssendinger pr. dag.⠠⠞⠠⠧⠠⠝⠕⠗⠛⠑ ⠓⠁⠗ ⠋⠇⠑⠗⠑ ⠝⠵⠓⠑⠞⠎⠎⠑⠝⠙⠊⠝⠛⠑⠗ ⠏⠗⠄ ⠙⠁⠛⠄

DTBook NBfU

⠠⠙⠠⠞⠠⠃⠕⠕⠅ ⠠⠝⠠⠝⠋⠠⠥

MHz kHz

⠠⠍⠠⠓⠽ ⠅⠠⠓⠽

DnB NOR

⠠⠙⠝⠠⠃ ⠠⠠⠝⠕⠗

CO2 NaCl

⠠⠉⠠⠕⠨⠼⠃ ⠠⠝⠁⠠⠉⠇

H2SO4

⠠⠓⠨⠼⠃⠠⠎⠠⠕⠨⠼⠙

HCl CHCl3

⠠⠓⠠⠉⠇ ⠠⠉⠠⠓⠠⠉⠇⠨⠼⠉

 

7.4 Greske bokstaver

Liten og stor gresk bokstav markeres henholdsvis med ⠘ (45) og ⠸ (456) foran hver bokstav.

Eksempel:

p = 3,14

⠰⠏ ⠶ ⠼⠉⠂⠙

Øretelefonen tåler en motstand på 8 Ω (Ohm).

⠠⠪⠗⠑⠞⠑⠇⠑⠋⠕⠝⠑⠝ ⠞⠡⠇⠑⠗ ⠑⠝ ⠍⠕⠞⠎⠞⠁⠝⠙ ⠏⠡ ⠰⠺ ⠦⠠⠕⠓⠍⠴⠄

Det greske alfabetet i punktskrift er gjengitt i appendiks, 10.
 

7.5 Romertall

I vanlig skrift brukes som oftest store bokstaver som romertall. I punktskrift markeres disse med ⠠ (6). Romertall som består av flere store bokstaver, markeres kun med ett pkt. 6 foran.

Eksempel:

Per Egil Hegge ga i 2006 ut en biografi om Harald V.

⠠⠏⠑⠗ ⠠⠑⠛⠊⠇ ⠠⠓⠑⠛⠛⠑ ⠛⠁ ⠊ ⠼⠃⠚⠚⠋ ⠥⠞ ⠑⠝ ⠃⠊⠕⠛⠗⠁⠋⠊ ⠕⠍ ⠠⠓⠁⠗⠁⠇⠙ ⠠⠧⠄

Haakon VII var konge i Norge 1905—1957.

⠠⠓⠁⠁⠅⠕⠝ ⠠⠧⠊⠊ ⠧⠁⠗ ⠅⠕⠝⠛⠑ ⠊ ⠠⠝⠕⠗⠛⠑ ⠼⠁⠊⠚⠑⠄⠄⠼⠁⠊⠑⠛⠄

Små romertall markeres med ⠰ (56). Romertall som består av flere bokstaver, markeres kun med ett fortegn. Små romertall kan forekomme i punktoppstillinger, se 16.3, og kapittelhenvisninger.

Eksempel:

Utdraget er hentet fra kap. IV iii.

⠠⠥⠞⠙⠗⠁⠛⠑⠞ ⠑⠗ ⠓⠑⠝⠞⠑⠞ ⠋⠗⠁ ⠅⠁⠏⠄ ⠠⠊⠧ ⠰⠊⠊⠊⠄

 

7.6 Talltegn ⠼ (3456)

Talltegn angir at alle etterfølgende symboler skal leses som tall inntil det kommer et symbol som ikke er siffer og som heller ikke er ⠅omma eller punktum. For mer om bruk av talltegn, se 8.1.
 

7.7 Skillepunkt ⠠ (6)

Skillepunkt er et hjelpetegn som settes for å unngå misforståelser f.eks. mellom to like symboler med ulik betydning. Eksempler på dette er mellom firkanttegn og talltegn, se 5.5, mellom prosenttegn og høyreparentes, se 9.6, mellom gradtegn og høyreparentes, se 10.2, og mellom dollartegn og anførselstegn, se 11.4.
 

7.8 Utheving

I vanlig skrift utheves tekst på mange ulike måter, f.eks. fet skrift, kursivert (skråstilt) skrift, understreking, sperret skrift (ett mellomrom mellom bokstaver og tre mellomrom mellom ord) og store bokstaver (versaler). I vanlig skrift kan en også utheve tekst f.eks. ved å bruke andre skrifttyper (fonter) eller andre skriftstørrelser.

I punktskrift er det mulig å gjengi noe av dette.
 

7.8.1 Generelt uthevingstegn ⠆ ⠰ (23 og 56)

I vanlig tekst brukes generelt uthevingstegn ⠆ ⠰ (23 foran og 56 etter det som skal utheves). Dette gjelder orddel, ett ord eller flere ord. I løpende tekst hvor det bare er brukt én type utheving, skal generelt uthevingstegn brukes.

Eksempler:

hund hunden hunder hundene

⠓⠥⠝⠙ ⠓⠥⠝⠙⠆⠑⠝⠰ ⠓⠥⠝⠙⠆⠑⠗⠰ ⠓⠥⠝⠙⠆⠑⠝⠑⠰

Det var bare det at hun også misunte ham det.

⠠⠙⠑⠞ ⠧⠁⠗ ⠃⠁⠗⠑ ⠑⠞ ⠁⠞ ⠓⠥⠝ ⠕⠛⠎⠡ ⠆⠍⠊⠎⠰⠥⠝⠞⠑ ⠓⠁⠍ ⠙⠑⠞⠄

Jeg verken vil eller kan gjøre dette for deg!

⠠⠚⠑⠛ ⠧⠑⠗⠅⠑⠝ ⠆⠧⠊⠇⠰ ⠑⠇⠇⠑⠗ ⠆⠅⠁⠝⠰ ⠛⠚⠪⠗⠑ ⠙⠑⠞⠞⠑ ⠋⠕⠗ ⠙⠑⠛⠖

Karin Fossum slo gjennom som krimforfatter med romanen Evas øye, som kom ut i 1995.

⠠⠅⠁⠊⠝ ⠠⠋⠕⠎⠎⠥⠍ ⠎⠇⠕ ⠛⠚⠑⠝⠝⠕⠍ ⠎⠕⠍ ⠅⠗⠊⠍⠋⠕⠗⠋⠁⠞⠞⠑⠗ ⠍⠑⠙ ⠗⠕⠍⠁⠝⠑⠝ ⠆⠑⠧⠁⠎ ⠪⠵⠑⠰⠂ ⠎⠕⠍ ⠅⠕⠍ ⠥⠞ ⠊ ⠼⠁⠊⠊⠑⠄

 

7.8.2 Andre uthevingstegn

Er det behov for flere typer uthevingstegn i samme tekst, står følgende til disposisjon:

  • ⠸ (456) foran og etter (egnet til understreking),
  • ⠠⠄ (6-3) foran og etter (egnet til grafisk utheving, kursiv, fet),
  • ⠐⠂ (5-2) foran og etter (egnet til gjengivelse av sperret skrift).

Ingen av disse tegnene skal brukes til utheving av orddel. Det må gjøres rede for bruken av ulike uthevingstegn i «Merknad til punktskriftutgaven» (eller i forord eller tegnforklaring dersom det gjelder en tekst som bare foreligger i punktskrift).

Der teksten i vanlig trykk opererer med flere typer av uthevinger, fet, understreket eller kursivert skrift, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å bruke flere uthevingstegn også i punktskrift, se over. Dette kan gjelde en utheving i en annen utheving, eller når ulike uthevingsmåter har ulik funksjon. Eksempler: fagbøker, lærebøker, men også skjønnlitteratur.

Eksempel:

«Hør her: du  gjøre det!»

⠲⠠⠓⠪⠗ ⠓⠑⠗⠒ ⠆⠙⠥ ⠸⠍⠡⠸ ⠛⠚⠪⠗⠑ ⠙⠑⠞⠖⠰⠲

Ofte brukes en egen type utheving for å sitere fra annet materiale.

Eksempel:

Romanen Tusen strålende soler av den afghansk-amerikanske forfatteren Khaled Hosseini tyder på å bli en like stor suksess som den forrige romanen, Drageløperen. I bokanmeldelsen fra Dagbladet 06.06.07 forklares dette med: Ikke fordi Hosseini er en spesielt god forfatter. Men fordi tematikken til den USA-bosatte Hosseini, har en spesiell dragning på et vestlig publikum.

⠠⠗⠕⠍⠁⠝⠑⠝ ⠆⠠⠞⠥⠎⠑⠝ ⠎⠞⠗⠡⠇⠑⠝⠙⠙⠑ ⠎⠕⠇⠑⠗⠰ ⠁⠧ ⠙⠑⠝ ⠁⠋⠛⠓⠁⠝⠎⠅⠑⠤⠁⠍⠑⠗⠊⠅⠁⠝⠎⠅⠑ ⠋⠕⠗⠋⠁⠞⠞⠑⠗⠑⠝ ⠠⠅⠓⠁⠇⠑⠙ ⠠⠓⠕⠎⠎⠑⠊⠝⠊ ⠞⠵⠙⠑⠗ ⠏⠡ ⠡ ⠃⠇⠊ ⠑⠝ ⠇⠊⠅⠑ ⠎⠞⠕⠗ ⠎⠥⠅⠎⠑⠎⠎ ⠎⠕⠍ ⠙⠑⠝ ⠋⠕⠗⠗⠊⠛⠑ ⠗⠕⠍⠁⠝⠑⠝⠂ ⠆⠠⠙⠗⠁⠛⠑⠇⠪⠏⠑⠗⠑⠝⠰⠄ ⠠⠊ ⠃⠕⠅⠁⠝⠍⠑⠇⠙⠑⠇⠎⠑⠝ ⠋⠗⠁ ⠠⠙⠁⠛⠃⠇⠁⠙⠑⠞ ⠼⠚⠋⠄⠚⠋⠄⠚⠛ ⠋⠕⠗⠅⠇⠁⠗⠑⠎ ⠙⠑⠞⠞⠑ ⠍⠑⠙⠒ ⠠⠄⠠⠊⠅⠅⠑ ⠋⠕⠗⠙⠊ ⠠⠓⠕⠎⠎⠑⠊⠝⠊ ⠑⠗ ⠑⠝ ⠎⠏⠑⠎⠊⠑⠇⠞ ⠛⠕⠙ ⠋⠕⠗⠋⠁⠞⠞⠑⠗⠄ ⠠⠍⠑⠝ ⠋⠕⠗⠙⠊ ⠞⠑⠍⠁⠞⠊⠅⠅⠑⠝ ⠞⠊⠇ ⠙⠑⠝ ⠠⠠⠥⠎⠁⠤⠃⠕⠎⠁⠞⠞⠑ ⠠⠓⠕⠎⠎⠑⠊⠝⠊⠂ ⠓⠁⠗ ⠑⠝ ⠎⠏⠑⠎⠊⠑⠇⠇ ⠙⠗⠁⠛⠝⠊⠝⠛ ⠏⠡ ⠑⠞ ⠧⠑⠎⠞⠇⠇⠊⠛ ⠏⠥⠃⠇⠊⠅⠥⠍⠄

Dersom det er nødvendig å utheve ingresser/avsnitt og overskrifter, anbefales det å bruke grafisk utheving (kursiv) (6-3) foran og etter. Generelt uthevingstegn kan brukes ved f.eks. underoverskrifter.

Pkt. 6-3 anbefales brukt i oversikter som litteraturlister/bibliografier og diskografier. I vanlig skrift er standard å sette tittelen på verket i kursiv. I litteraturlister står alltid navn på tidsskrifter kursivert, mens artikkelnavnet står uten utheving.

Eksempel:

Vinje, Finn-Erik. 2004. Skriveregler. 8. utg. Oslo

⠠⠧⠊⠝⠚⠑⠂ ⠠⠋⠊⠝⠝⠤⠑⠗⠊⠅⠄ ⠼⠃⠚⠚⠙⠄ ⠠⠄⠠⠎⠅⠗⠊⠧⠑⠗⠑⠛⠇⠑⠗⠄ ⠼⠓ ⠥⠞⠛⠄ ⠠⠕⠎⠇⠕

Hellevik, Alf. 1970. God nynorsk. Oslo

⠠⠓⠑⠇⠇⠑⠧⠊⠅⠂ ⠠⠁⠇⠋⠄ ⠼⠁⠊⠛⠚⠄ ⠠⠄⠠⠛⠕⠙ ⠝⠵⠝⠕⠗⠎⠅⠄⠠⠄ ⠠⠕⠎⠇⠕

Ny afghansk bestselger. Bokanmeldelse Dagbladet 06.06.07

⠠⠝⠵ ⠁⠋⠛⠓⠁⠝⠎⠅ ⠃⠑⠎⠞⠎⠑⠇⠛⠑⠗⠄ ⠠⠃⠕⠅⠁⠝⠍⠑⠇⠙⠑⠇⠎⠑ ⠠⠄⠠⠙⠁⠛⠃⠇⠁⠙⠑⠞⠠⠄ ⠼⠚⠋⠄⠚⠋⠄⠚⠛

Sperret tekst ⠐⠂ (5-2 foran og etter)

Sperret skrift vil ta unødig mye plass i punktskrift, så det anbefales å sette tegnet ⠐⠂ (5-2) foran og etter.

Eksempel:

Det viktigste er å få fram meningen.

⠠⠙⠑⠞ ⠧⠊⠅⠞⠊⠛⠎⠞⠑ ⠑⠗ ⠡ ⠋⠡ ⠋⠗⠁⠍ ⠐⠂⠍⠑⠝⠊⠝⠛⠑⠝⠐⠂⠄

La staten (kommunen) gå foran.

⠐⠂⠠⠇⠁ ⠎⠞⠁⠞⠑⠝ ⠦⠅⠕⠍⠍⠥⠝⠑⠝⠴ ⠛⠡ ⠋⠕⠗⠁⠍⠄⠐⠂

Pkt. 5-2 brukes også for å omslutte tekst på fremmed språk, se 15.1.
 

7.8.3 Andre former for utheving

Store bokstaver (versaler)

Ofte brukes versaler for å markere uthevet tekst. Dette gjelder særlig i e-post, men forekommer også ganske ofte i trykt tekst. Dersom et enkeltord er uthevet med versaler, kan dette gjøres også i punktskrift.

Eksempel:

Jeg bare MÅ snakke med deg!

⠠⠚⠑⠛ ⠃⠁⠗⠑ ⠠⠠⠍⠡ ⠎⠝⠁⠅⠅⠑ ⠍⠑⠙ ⠙⠑⠛⠖

I vanlig skrift brukes versaler i de første ordene i et avsnitt som et rent visuelt virkemiddel. Dette er hensiktsløst i punktskrift. I overskrifter bør heller ikke dette typografiske virkemidlet brukes.

Eksemplene nedenfor viser hvordan det ikke bør være i punktskrift.

Eksempel:

Avsnitt:

DEN BESTE BURSDAGEN jeg har hatt var da jeg fylte åtte.

⠠⠙⠑⠝ ⠠⠃⠑⠎⠞⠑ ⠠⠃⠥⠗⠎⠙⠁⠛⠑⠝ ⠚⠑⠛ ⠓⠁⠗ ⠓⠁⠞⠞ ⠧⠁⠗ ⠙⠁ ⠚⠑⠛ ⠋⠵⠇⠞⠑ ⠡⠞⠞⠑⠄

Overskrifter:

EN ROSE MED TORNER

⠠⠠⠑⠝ ⠠⠠⠗⠕⠎⠑ ⠠⠠⠍⠑⠙ ⠠⠠⠞⠕⠗⠝⠑⠗

SAK 27/07 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE FOR 2007

⠠⠠⠎⠁⠅ ⠼⠃⠛⠌⠼⠚⠛ ⠠⠠⠎⠪⠅⠝⠁⠙ ⠠⠠⠕⠍ ⠠⠠⠪⠅⠕⠝⠕⠍⠊⠎⠅ ⠎⠞⠪⠞⠞⠑ ⠋⠕⠗ ⠼⠃⠚⠚⠛

Utheving av tekstavsnitt

I tillegg til å bruke pkt. 6-3 foran og etter et avsnitt, se 7.8.2, kan det i enkelte sammenhenger være nødvendig med tydeligere markering av avsnitt. Dette for å lette gjenfinningen av viktige deler i en tekst (definisjoner, regler, eksempelstoff o.l.) i lærebøker/fagbøker. Dette kan i punktskrift gjøres på følgende måter:

Eksempel:

  1. 1. Teksten kan settes med større marg enn den øvrige teksten.
  2. 2. Det settes en blank linje over og under det avsnittet som skal framheves.
  3. 3. Det settes en loddrett strek, ⠇ (123), i venstre marg, f.eks. for å markere viktige regler e.l.
  4. 4. Det kan settes vannrette haker over og under teksten. Dette vil virke som en «ramme» om avsnittet.

⠀⠀⠼⠁⠄ ⠠⠞⠑⠅⠎⠞⠑⠝ ⠅⠁⠝ ⠎⠑⠞⠞⠑ ⠍⠑⠙ ⠎⠞⠪⠗⠗⠑
⠍⠁⠗⠛ ⠑⠝⠝ ⠙⠑⠝ ⠪⠧⠗⠊⠛⠑ ⠞⠑⠅⠎⠞⠑⠝⠄

⠀⠀⠼⠃⠄ ⠠⠙⠑⠞ ⠎⠑⠞⠞⠑ ⠑⠝ ⠃⠇⠁⠝⠅ ⠇⠊⠝⠚⠑ ⠕⠧⠑⠗
⠕⠛ ⠥⠝⠙⠑⠗ ⠙⠑⠞ ⠁⠧⠎⠝⠊⠞⠞⠑⠞ ⠎⠕⠍ ⠎⠅⠁⠇ ⠋⠗⠑⠍⠓⠑⠧⠑⠎⠄

⠇ ⠀⠀⠼⠉⠄ ⠙⠑⠞⠞⠑⠎ ⠑⠝ ⠇⠕⠙⠙⠗⠑⠞⠞ ⠎⠞⠗⠑⠅⠂
⠇ ⠊ ⠧⠑⠝⠎⠞⠗⠑ ⠍⠁⠗⠛⠂ ⠋⠄⠑⠅⠎⠄ ⠍⠁⠗⠅⠑⠗⠑
⠇ ⠗⠑⠛⠇⠑⠗ ⠑⠄⠇⠄

Når det gjelder rammer, finnes det flere ulike måter å «ramme inn» tekst på, f.eks. vannrette streker, buede haker osv.

Uthevingspunkt i marg ⠂ (2)

I lærebøker/fagbøker blir faglige uthevinger ofte brukt som holdepunkter for en systematisk oversikt over stoffet, til bruk ved innlæring og repetisjon. For en punktskriftleser er det en stor fordel om slike uthevinger inne i teksten er markert ekstra med et uthevingspunkt i margen, på samme linje som uthevingen begynner. Uthevingspunktet skal stå i passende avstand utenfor selve teksten.

Gå til kapittel 6
Gå til kapittel 8

Gå til toppen

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å garantere den beste opplevelsen for brukeren. Hvis du fortsetter, anser vi at du samtykker til bruk. For mer informasjon, klikk her.