Kapittel 2

 

2. Norsk punktskrift

 

2.1 Det norske alfabetet

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

 

2.2 Andre bokstaver

I dette avsnittet behandles aksentuerte bokstaver, det samiske alfabetet og bokstaver brukt i norrønt. For beskrivelse av aksenttegnene i vanlig skrift, se kap. 14.

 

2.2.1 Bokstaver som brukes i norsk

Noen bokstaver som ikke hører med i det norske alfabetet, har egne symboler i punktskrift.

  • a med gravistegn: à ⠷ (12356)
  • a med trema: ä ⠜ (345)
  • c med cedille: ç ⠯ (12346)
  • e med akutt-tegn: é ⠿ (123456)
  • e med gravistegn: è ⠮ (2346)
  • e med cirkumfleks: ê ⠣ (126)
  • o med gravistegn: ò ⠬ (346)
  • o med trema: ö ⠪ (246)
  • u med trema: (tysk y) ü ⠳ (1256)

A med gravistegn, à ⠷ (12356), skal brukes

Eksempler:

vis à vis

⠧⠊⠎ ⠷ ⠧⠊⠁

à jour

⠷ ⠚⠕⠥⠗

A med trema, ä ⠜ (345), skal vanligvis brukes. Punktskriftsymbolet står både for dansk og norsk æ, dvs. sammenskrevet ae, og for a med trema, som brukes bl.a. i svensk, finsk og tysk. Hvis teksten krever at det skilles mellom de to bokstavene, kan en bruke diakritisk tegn, se 14.2.

Eksempler:

Gävle

⠠⠛⠜⠧⠇⠑

Jyväskylä

⠠⠚⠽⠧⠜⠎⠅⠽⠇⠜

Kärnten

⠠⠅⠜⠗⠝⠞⠑⠝

C med cedille, ç ⠯ (12346), kan brukes.

EKSEMPEL:

François

⠠⠋⠗⠁⠝⠯⠕⠊⠎

E med akutt-tegn, é ⠿ (123456), skal brukes.

Eksempler:

Jeg har en idé!

⠠⠚⠑⠛⠀⠓⠁⠗⠀⠑⠝⠀⠊⠙⠿⠖

«Det er én ting jeg lurer på,» sa André.

⠲⠠⠙⠑⠞ ⠑⠗ ⠿⠝ ⠞⠊⠝⠛ ⠚⠑⠛ ⠇⠥⠗⠑⠗ ⠏⠡⠂⠲ ⠎⠁ ⠠⠁⠝⠙⠗⠿⠄

I går lét vi borna få vera oppe lenge.

⠠⠊ ⠛⠡⠗ ⠇⠿⠞ ⠧⠊ ⠃⠕⠗⠝⠁ ⠋⠡ ⠧⠑⠗⠁ ⠕⠏⠏⠑ ⠇⠑⠝⠛⠑⠄

E med gravistegn, è ⠮ (2346), kan brukes.

Eksempler:

Genève

⠠⠛⠑⠝⠮⠧⠑

I dag lèt eg ingen koma innfor døra mi.

⠠⠊ ⠙⠁⠛ ⠇⠮⠑ ⠑⠛ ⠊⠝⠛⠑⠝ ⠅⠕⠍⠁ ⠊⠝⠝⠋⠕⠗ ⠙⠪⠗⠁ ⠍⠊⠄

E med cirkumfleks, ê ⠣ (126), kan brukes.

Eksempler:

Det vart fint vêr i dag.

⠠⠙⠑⠞ ⠧⠁⠗⠞ ⠋⠊⠝⠞ ⠧⠣⠗ ⠊ ⠙⠁⠛⠄

De hadde en tête-à-tête.

⠠⠙⠑ ⠓⠁⠙⠙⠑ ⠑⠝ ⠞⠣⠞⠑⠤⠷⠤⠞⠣⠞⠑

O med gravistegn, ò ⠬ (346), skal brukes.

Eksempel:

Det trur eg òg.

⠠⠙⠑⠞ ⠞⠗⠥⠗ ⠑⠛ ⠬⠛⠄

O med trema, ö ⠪ (246), skal vanligvis brukes. Punktskriftsymbolet står både for dansk og norsk ø, dvs. o med strek gjennom, og for o med trema, som brukes bl.a. i svensk, finsk og tysk. Hvis teksten krever at det skilles mellom de to bokstavene, kan en bruke diakritisk tegn, se 14.2.

Eksempler:

Göteborg

⠠⠛⠪⠞⠑⠃⠕⠗⠛

Yrjö

⠠⠽⠗⠚⠪

Köln

⠠⠅⠪⠇⠝

U med trema «tysk y», ü ⠳ (1256), skal brukes.

Eksempel:

München

⠠⠍⠳⠝⠉⠓⠑⠝

Det finnes også andre aksentuerte bokstaver som sjelden brukes i norsk. For notering av disse i punktskrift henvises det til kap. 14.
 

2.2.2 Det samiske alfabetet

Nordsamisk har følgende «spesialbokstaver», som i alfabetet er plassert etter den «rene» bokstaven:

  • a med akutt-tegn (aksent-a): á ⠷ (12356)
  • c med omvendt cirkumfleks (tsje): č ⠩ (146)
  • d med vannrett strek gjennom, uttales som stemt th-lyd (dhe): đ ⠹ (1456)
  • n med forlenget høyrestrek (eng): ŋ ⠫ (1246)
  • s med omvendt cirkumfleks (esj): š ⠱ (156)
  • t med vannrett strek gjennom, uttales som ustemt th-lyd (the): ŧ ⠳ (1256)
  • z med omvendt cirkumfleks (edsj): ž ⠮ (2346)

Det nordsamiske alfabetet i punktskrift:

a á b c č d đ e f g h i j k l m n ŋ o p r s š t ŧ u v z ž

Sørsamisk bruker det norske alfabetet, men har i tillegg en i med trema ï, som i punktskrift skrives ⠌ (34).
 

2.2.3 Bokstaver i norrønt, islandsk og færøysk

På norrønt står akutt-tegn over en vokal for å angi at vokalen er lang, med følgende unntak:

  • ø-lyden: Kort ø skrives ö (o med trema). Lang ø skrives tradisjonelt oe (sammenskrevet oe). For å unngå forveksling med æ (sammenskrevet ae) skrives den i moderne utgaver ofte som gjennomstreket o (ø) med akutt-tegn.
  • æ-lyden: Denne er alltid lang, og den skrives æ (sammenskrevet ae) uten akutt-tegn. o med kvist, o kort, åpen å-lyd: en o som nederst på høyre side har en liten strek ut til høyre; streken ser ut som et liggende komma med buen nedover.

Norrønt har dessuten to konsonantbokstaver som ikke forekommer i det norske alfabetet:

  • Eth eller stungen d (stemt th-lyd): den er som en liten trykt d hvor den loddrette oppstreken øverst gjør en sving til venstre og litt nedover igjen; like før den slutter, har den en liten tverrstrek.
  • Thorn (ustemt th-lyd): den er som en p hvor stolpen til venstre går like langt over som under buen.

Gjennom årene har disse bokstavene vært notert noe ulikt i punktskrift. Siden alle unntatt «lang ø» og o med kvist forekommer i moderne islandsk, har OUP vedtatt å følge islandsk standard, med tillegg av egne symboler for oe og o med kvist:

  • a med akutt-tegn: á ⠡ (16)
  • eth: ð ⠱ (156)
  • e med akutt-tegn: é ⠮ (2346)
  • i med akutt-tegn: í ⠣ (126)
  • o med akutt-tegn: ó ⠣ (1456)
  • u med akutt-tegn: ú ⠻ (12456)
  • y med akutt-tegn: ý ⠯ (12346)
  • thorn: þ ⠫ (1246)
  • sammenskrevet ae: æ ⠜ (345)
  • o med trema: ö ⠪ (246)
  • sammenskrevet oe: oe ⠬ (346)
  • o med kvist: ǫ ⠾ (23456)

Her følger alfabetet i norrønt:

a á b c d ð e é f g h i í j k l m n o ó p q r s t u ú v w x y ý z þ æ ö oe

I islandsk ble det for noen år siden vedtatt at de aksentuerte vokalene skulle ha egen plass i alfabetet etter de tilsvarende uaksentuerte.

Her er det islandske alfabetet:

a á b c d ð e é f g h i í j k l m n o ó p q r s t u ú v w x y ý z þ æ ö

Færøysk har eth, men ikke thorn. Både æ og ø er som i dansk og norsk, hhv. sammenskrevet ae (som i norrønt) og gjennomstreket o (ulikt norrønt, som har o med trema). Bare a, i, o, u og y kan ha akutt-tegn over seg. c, q, w, x og z er ikke med i det færøyske alfabetet. Alfabetet ser slik ut:

a á b d ð e f g h i í j k l m n o ó p r s t u ú v y ý æ ö

 

2.3 Fullskrift og kortskrift

Om hva kortskrift er, se 1.1.1.

I norsk punktskrift har det vært tradisjon med bruk av kortskrift, men i 1980- og 1990- årene ble ikke kortskrift brukt spesielt mye. I den senere tid har interessen for kortskrift økt. OUP utarbeidet en ny kortskrift for norsk punktskrift, KS04, og denne ble godkjent som den offisielle kortskriften i 2004. KS04 er inndelt i 3 nivåer: nivå 1 forenklet, nivå 2 normal, og nivå 3 utvidet kortskrift. Det finnes også et nivå 4, stenografi, som egner seg for private notater. For mer informasjon om publikasjoner om kortskrift henvises til litteraturliste. I en del tilfeller skal ikke kortskrift benyttes. Dette gjelder:

  • tekster på dialekt og på fremmedspråk,
  • tekster der det f.eks. av pedagogiske grunner anses viktig å gjengi ortografien bokstav for bokstav,
  • e-post- og Internettadresser,
  • tekster der det er brukt en notasjon som kan komme i konflikt med kortskrift,
  • tekster i punktskrift som også er beregnet på seende.

 

2.4 Markering av stor bokstav

Det har vært ulike tradisjoner og praksis angående markering av store bokstaver i norsk punktskrift.

Et argument for å sløyfe storbokstavmarkering har vært plasshensyn. En annen viktig grunn er at tekst uten storbokstavmarkering vil være mer lesbar for langsomme punktskriftlesere.

Et argument for å bruke storbokstavmarkering er at det i dag legges vekt på at teksten skal samsvare med teksten i vanlig skrift. Et annet argument er at stadig flere navn har stor bokstav inne i ordet.

OUP anbefaler at stor bokstav markeres i fullskrift.

I kortskrifttekster uten storbokstavmarkering har egennavn, høflighetsformer o.l. vært skrevet i fullskrift. Med automatisk konvertering til punktskrift lar ikke dette seg gjøre. Derfor blir egennavn forkortet.

På bakgrunn av dette mener OUP at det skal brukes storbokstavmarkering i tekster med kortskrift.

Versaler, store bokstaver, brukes ofte i vanlig skrift som et visuelt virkemiddel for f.eks. utheving, overskrifter og avsnittsinnledninger, se 7.8.3. I punktskrift bør en være forsiktig med dette.

Gå til kapittel 1
Gå til kapittel 3

Gå til toppen

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å garantere den beste opplevelsen for brukeren. Hvis du fortsetter, anser vi at du samtykker til bruk. For mer informasjon, klikk her.