Kapittel 16

 

16. Punktoppstillinger

  • Strekpunkt – ⠤⠤ (36-36)
  • Kulepunkt (fylt/ikke-fylt sirkel) ●○ ⠶ (2356)
  • Kvadratpunkt (fylt/ikke-fylt firkant) ■□ ⠿ (123456)

I en punktoppstilling (rubrikkoppstilling) oppføres forskjellige ledd i framstillingen i punkter med hvert ledd på ny linje. En slik oppstilling hjelper leseren til å få en bedre oversikt over innholdet i teksten.

Punktmarkører kan være tall (arabiske eller romertall), bokstaver, tankestrek, sirkler, firkanter eller stjerner.

Linjeskift med eller uten innrykk kan også være en form for punktmarkør. Dette gjelder dersom punktet er kort og går over kun én linje.

Etter innledningsteksten kan det være en blank linje for å skille selve oppstillingen fra den omgivende teksten, men dette er ikke påkrevet. Punktmarkørene kan rykkes inn, men kan også stå fra marg. Det settes ett mellomrom etter selve punktmarkøren, og overskytende linjer settes med to anslag inn.

Dersom det fortsetter med tekst etter oppstillingen, bør det settes en blank linje, men dette er heller ikke påkrevet. Hvis en ikke setter blank linje etter en oppstilling, må første linje i den etterfølgende teksten settes med tre anslag inn i stedet for to som ved vanlige avsnitt.

Nedenfor vises eksempler med tankestrek og kulepunkt.

 

16.1 Strekpunkt – ⠤⠤ (36-36)

Eksempel:

I 2007 feires det 100-årsjubileum ifm. Edvard Griegs død i 1907. I en avis sto blant annet følgende fakta om Edvard Grieg:

  • – Edvard Grieg ble født i Bergen 15. juni 1843, og døde samme sted 4. september 1907. Han var gift med kusinen Nina Hagerup.
  • – Grieg er Norges mest kjente komponist. Han jobbet og studerte bl.a. i Danmark og Tyskland.
  • – Han var også en dyktig pianist. Han opptrådte alene eller sammen med kona Nina, som var sanger.

⠠⠊ ⠼⠃⠚⠚⠛ ⠋⠑⠊⠗⠑⠎ ⠙⠑⠞ ⠼⠁⠚⠚⠤⠡⠗⠎⠚⠥⠃⠊⠇⠑⠥⠍ ⠊⠋⠍⠄ ⠠⠑⠙⠧⠁⠗⠙ ⠠⠛⠗⠊⠑⠛⠎ ⠙⠪⠙ ⠊ ⠼⠁⠊⠚⠛⠄ ⠠⠊ ⠑⠝ ⠁⠧⠊⠎ ⠎⠞⠕ ⠃⠇⠁⠝⠞ ⠁⠝⠝⠑⠞ ⠋⠪⠇⠛⠑⠝⠙⠑ ⠋⠁⠅⠞⠁ ⠕⠍ ⠠⠑⡑⠙⠧⠁⠗⠙ ⠠⠛⠗⠊⠑⠛⠒

  • ⠤⠤ ⠠⠑⠙⠧⠁⠗⠙ ⠠⠛⠗⠊⠑⠛ ⠃⠇⠑ ⠋⠪⠙⠞ ⠊ ⠠⠃⠑⠗⠛⠑⠝ ⠼⠁⠑⠄ ⠚⠥⠝⠊⠼⠁⠙⠙⠉⠂ ⠕⠛ ⠙⠪⠙⠑ ⠎⠁⠍⠍⠑ ⠎⠞⠑⠙ ⠼⠙⠄ ⠎⠑⠏⠞⠑⠍⠃⠑⠗ ⠼⠁⠊⠚⠛⠄ ⠠⠓⠁⠝ ⠧⠁⠗ ⠛⠊⠋⠞ ⠍⠑⠙ ⠅⠥⠎⠊⠝⠑⠝ ⠠⠝⠊⠝⠁ ⠠⠓⠁⠛⠑⠗⠥⠏⠄
  • ⠤⠤ ⠠⠛⠗⠊⠑⠛ ⠑⠗ ⠠⠝⠕⠗⠛⠑⠎ ⠍⠑⠎⠞ ⠅⠚⠑⠝⠞⠑ ⠅⠕⠍⠏⠕⠝⠊⠎⠞⠄ ⠠⠓⠁⠝ ⠚⠕⠃⠃⠑⠞ ⠕⠛ ⠎⠞⠥⠙⠑⠗⠞⠑ ⠃⠇⠄⠁⠄ ⠊ ⠠⠙⠁⠝⠍⠁⠗⠅ ⠕⠛ ⠠⠞⠵⠎⠅⠇⠁⠝⠙⠄
  • ⠤⠤ ⠠⠓⠁⠝ ⠧⠁⠗ ⠕⠛⠎⠡ ⠑⠝ ⠙⠵⠅⠞⠊⠛ ⠏⠊⠁⠝⠊⠎⠞⠄ ⠠⠓⠁⠝ ⠕⠏⠏⠞⠗⠡⠙⠞⠑ ⠁⠇⠑⠝⠑ ⠑⠇⠇⠑⠗ ⠎⠁⠍⠍⠑⠝ ⠍⠑⠙ ⠅⠕⠝⠁ ⠠⠝⠊⠝⠁⠂ ⠎⠕⠍ ⠧⠁⠗ ⠎⠁⠝⠛⠑⠗⠄

Eksempel:

Du må ta med deg følgende dokumenter:

  • – undertegnet salgsmelding
  • – kvittering for betalt veiavgift
  • – kvittering for betalt registreringsavgift

Vi er takknemlig hvis du ringer før du kommer!

⠠⠙⠥ ⠍⠡ ⠞⠁ ⠍⠑⠙ ⠙⠑⠛ ⠋⠪⠇⠛⠑⠝⠙⠑ ⠙⠕⠅⠥⠍⠑⠝⠞⠑⠗⠒

  • ⠤⠤ ⠥⠝⠙⠑⠗⠞⠑⠛⠝⠑⠞ ⠎⠁⠇⠛⠎⠍⠑⠇⠙⠊⠝⠛
  • ⠤⠤ ⠅⠧⠊⠞⠞⠑⠗⠊⠝⠛ ⠋⠕⠗ ⠃⠑⠞⠁⠇⠞ ⠧⠑⠊⠁⠧⠛⠊⠋⠞
  • ⠤⠤ ⠅⠧⠊⠞⠑⠗⠊⠝⠛ ⠋⠕⠗ ⠃⠑⠞⠁⠇⠞ ⠗⠑⠛⠊⠎⠞⠗⠑⠗⠊⠝⠛⠎⠁⠧⠛⠊⠋⠞

⠠⠧⠊ ⠑⠗ ⠞⠁⠅⠅⠝⠑⠍⠇⠊⠛ ⠓⠧⠊⠎ ⠙⠥ ⠗⠊⠝⠛⠑⠗ ⠋⠪⠗ ⠙⠥ ⠅⠕⠍⠍⠑⠗⠖

Noen velger å sette overskytende linjer på samme nivå som teksten på første linje, tre anslag inn. I så fall settes første linje i etterfølgende tekst med to anslag inn som vanlig.

Eksempel:

⠠⠙⠥ ⠍⠡ ⠞⠁ ⠍⠑⠙ ⠙⠑⠛ ⠋⠪⠇⠛⠑⠝⠙⠑ ⠙⠕⠅⠥⠍⠑⠝⠞⠑⠗⠒

  • ⠤⠤ ⠥⠝⠙⠑⠗⠞⠑⠛⠝⠑⠞ ⠎⠁⠇⠛⠎⠍⠑⠇⠙⠊⠝⠛
  • ⠤⠤ ⠅⠧⠊⠞⠞⠑⠗⠊⠝⠛ ⠋⠕⠗ ⠃⠑⠞⠁⠇⠞ ⠧⠑⠊⠁⠧⠛⠊⠋⠞
  • ⠤⠤ ⠅⠧⠊⠞⠑⠗⠊⠝⠛ ⠋⠕⠗ ⠃⠑⠞⠁⠇⠞ ⠗⠑⠛⠊⠎⠞⠗⠑⠗⠊⠝⠛⠎⠁⠧⠛⠊⠋⠞

⠠⠧⠊ ⠑⠗ ⠞⠁⠅⠅⠝⠑⠍⠇⠊⠛ ⠓⠧⠊⠎ ⠙⠥ ⠗⠊⠝⠛⠑⠗ ⠋⠪⠗ ⠙⠥ ⠅⠕⠍⠍⠑⠗⠖

 

16.2 Kulepunkt ●○ ⠶ (2356)

Kulepunkt eller fylt/ikke-fylt sirkel er blitt ganske vanlig som punktmarkør i den senere tid. Det er derfor definert et tegn, ⠶ (2356), som kan brukes til dette formålet i punktskrift.

Eksempel:

10 år med skolefaget KRL:

  • Før kunne foreldre og elever søke om fritak fra faget kristendom. Da fikk elevene faget alternativ livssynsundervisning i stedet.
  • I 1997 ble de to fagene slått sammen til ett fag: kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL).
  • Det ble gjort mindre endringer i KRL-faget i 2001 og 2005, og det ble enklere å søke om fritak fra aktiviteter i faget.

⠼⠁⠚ ⠡⠗ ⠍⠑⠙ ⠎⠅⠕⠇⠑⠋⠁⠑⠞ ⠠⠠⠅⠗⠇⠒

  • ⠶ ⠠⠋⠪⠗ ⠅⠥⠝⠝⠑ ⠋⠕⠗⠑⠇⠙⠗⠑ ⠕⠛ ⠑⠇⠑⠧⠑⠗ ⠎⠪⠅⠑ ⠋⠗⠊⠞⠁⠅ ⠋⠗⠁ ⠋⠁⠛⠑⠞ ⠅⠗⠊⠎⠞⠑⠝⠙⠕⠍⠄ ⡙⠁ ⠋⠊⠅⠅ ⠑⠇⠑⠧⠑⠝⠑ ⠋⠁⠛⠑⠞ ⠁⠇⠞⠑⠗⠝⠁⠞⠊⠧ ⠇⠊⠧⠎⠎⠵⠝⠎⠥⠝⠙⠑⠗⠧⠊⠎⠝⠊⠝⠛ ⠊ ⠎⠞⠑⠙⠑⠞⠄
  • ⠶ ⠠⠊ ⠼⠁⠊⠊⠛ ⠃⠇⠑ ⠙⠑ ⠞⠕ ⠋⠁⠛⠑⠝⠑ ⠎⠇⠡⠞⠞ ⠎⠁⠍⠍⠑⠝ ⠞⠊⠇ ⠑⠞⠞ ⠋⠁⠛⠒ ⠅⠗⠊⠎⠞⠑⠝⠙⠕⠍⠎⠤⠂ ⠗⠑⠇⠛⠊⠕⠝⠎⠤ ⠕⠛ ⠇⠊⠧⠎⠎⠵⠝⠎⠅⠥⠝⠝⠎⠅⠁⠏ ⠦⠠⠠⠅⠗⠇⠴⠄
  • ⠶ ⠠⠙⠑⠞ ⠃⠇⠑ ⠛⠚⠕⠗⠞ ⠍⠊⠝⠙⠗⠑ ⠑⠝⠙⠗⠊⠝⠛⠑⠗ ⠊ ⠠⠠⠅⠗⠇⠤⠋⠁⠛⠑⠞ ⠊ ⠼⠃⠚⠚⠁ ⠕⠛ ⠼⠃⠚⠚⠑⠂ ⠕⠛ ⠑⠙⠞ ⠃⠇⠑ ⠑⠝⠅⠇⠑⠗⠑ ⠡ ⠎⠪⠅⠑ ⠕⠍ ⠋⠗⠊⠞⠁⠅ ⠋⠗⠁ ⠁⠅⠞⠊⠧⠊⠞⠑⠞⠑⠗ ⠊ ⠋⠁⠛⠑⠞⠄

 

16.3 Andre punktmarkører

I tillegg til strekpunkt og kulepunkt finnes det utallige punktmarkører: firkanter, stjerner, tall, små og store romertall og små og store bokstaver.

Tall og bokstaver er ofte brukt som punktmarkører. Vanligvis benyttes små bokstaver med høyreparentes bak. Tall kan settes med eller uten punktum bak.

Som et alternativ til kulepunkt er det også definert et punktskrifttegn til kvadratpunkt ■ □ (fylt/ikke-fylt firkant), ⠿ (123456). Dette bør ikke brukes med mindre det er absolutt nødvendig med flere typer punktmarkører i en tekst.

16.4 Punktoppstilling i flere nivåer

Punktoppstilling i flere nivåer kan organiseres på ulike måter. Hvilken måte som passer best, er avhengig bl.a. av hvor mye tekst hvert punkt inneholder. Nedenfor presenteres noen alternativer.

16.4.1 To nivåer

I de punktene som har to nivåer, settes første linje i nivå 1 fra marg, overskytende linjer med fire anslag inn. Første linje i nivå 2 settes med to anslag inn og overskytende linjer med fire anslag inn.

Eksempel:

Dagsorden

  1. 1. Åpning ved styrets leder, godkjenning av innkalling og sakliste
  2. 2. Konstituering, valg av:
    1. a) møteleder
    2. b) referent
    3. c) tellenemnd
  3. 3. Protokoller siden forrige generalforsamling:
    1. a) medlemsmøte 29. november 2005
    2. b) styremøter 13. mai, 27. juni, 15. september og 4. november 2005, samt 21. januar og 18. februar 2006
  4. 4. Årsmelding for 2005
  5. 5. Regnskap for 2005
  6. […]

‘dagsorden

  1. ⠼⠁⠄ ⠠⠡⠏⠝⠊⠝⠛ ⠧⠑⠙ ⠎⠞⠵⠗⠑⠞⠎ ⠇⠑⠙⠑⠗⠂ ⠛⠕⠙⠅⠚⠑⠝⠝⠊⠝⠛ ⠁⠧ ⠊⠝⠝⠅⠁⠇⠇⠊⠝⠛ ⠕⠛ ⠎⠁⠅⠎⠇⠊⠎⠞⠑
  2. ⠼⠃⠄ ⠠⠅⠕⠝⠎⠞⠊⠞⠥⠑⠗⠊⠝⠛⠂ ⠧⠁⠇⠛ ⠁⠧⠀⠄
    1. ⠁⠴ ⠍⠪⠞⠑⠇⠑⠙⠑⠗
    2. ⠃⠴ ⠗⠑⠋⠑⠗⠑⠝⠞
    3. ⠉⠴ ⠞⠑⠇⠇⠑⠝⠑⠍⠙
  3. ⠼⠉⠄ ⠠⠏⠗⠕⠞⠕⠅⠕⠇⠇⠑⠗ ⠎⠊⠙⠑⠝ ⠋⠕⠗⠗⠊⠛⠑ ⠛⠑⠝⠑⠗⠁⠇⠋⠕⠗⠎⠁⠍⠇⠊⠝⠛
    1. ⠁⠴ ⠍⠑⠙⠇⠑⠍⠎⠍⠪⠞⠑ ⠼⠃⠊⠄ ⠝⠕⠧⠑⠍⠃⠑⠗ ⠼⠃⠼⠚⠼⠚⠼⠑
    2. ⠃⠴ ⠎⠞⠵⠗⠑⠍⠪⠞⠑⠗ ⠼⠁⠉⠄⠍⠁⠊⠂ ⠼⠃⠛⠄⠚⠥⠝⠊⠂⠼⠁⠑⠄ ⠎⠑⠏⠞⠑⠍⠃⠑⠗ ⠕⠛ ⠼⠙⠄ ⠝⠕⠧⠑⠍⠃⠑⠗ ⠼⠃⠚⠚⠑⠂ ⠎⠁⠍⠞ ⠼⠃⠁⠄ ⠚⠁⠝⠥⠁⠗ ⠕⠛ ⠼⠁⠓⠄ ⠋⠑⠃⠗⠥⠁⠗ ⠼⠃⠚⠚⠋
  4. ⠼⠙⠄ ⠠⠡⠗⠎⠍⠑⠇⠙⠊⠝⠛ ⠋⠕⠗ ⠼⠃⠚⠚⠑
  5. ⠼⠑⠄ ⠠⡗⠛⠑⠝⠎⠅⠁⠏ ⠋⠕⠗ ⠼⠃⠚⠚⠑
  6. ⠷⠄⠄⠄⠾

 

16.4.2 Tre nivåer

Som for to nivåer, men nivå 2 har overskytende linjer seks anslag inn, og nivå 3 har første linje med fire anslag inn og overskytende linjer blir med seks anslag inn.

Eksempel:

  1. 1. Vedlikehold av bygninger
    1. a) Oppussing av fasader
      1. – utskifting av vinduer
      2. – maling av verandaer i 4. etasje
      3. – bordkledning av nordvendte vegger
    2. b) Diverse innvendig vedlikehold
      1. – oppussing av trappeoppgang
      2. – utskifting av røropplegg på badene
    3. 2. Vedlikehold av uteområdet
  1. ⠼⠁⠄ ⠠⠧⠑⠙⠇⠊⠅⠑⠓⠕⠇⠙ ⠁⠧ ⠃⠵⠛⠝⠊⠝⠛⠑⠗
    1. ⠁⠴ ⠠⠕⠏⠏⠥⠎⠎⠊⠝⠛ ⠁⠧ ⠋⠁⠎⠁⠙⠑⠗
      1. ⠤⠤ ⠥⠞⠎⠅⠊⠋⠞⠊⠝⠛ ⠁⠧ ⠧⠊⠝⠙⠥⠑⠗
      2. ⠤⠤ ⠍⠁⠇⠊⠝⠛ ⠁⠧ ⠧⠑⠗⠁⠝⠙⠁⠑⠗ ⠊ ⠼⠙⠄ ⠑⠞⠁⠎⠚⠑
      3. ⠤⠤ ⠃⠕⠗⠙⠅⠇⠑⠙⠝⠊⠝⠛ ⠁⠧ ⠝⠕⠕
  2. ⠼⠃⠄ ⠠⠧⠑⠙⠇⠊⠅⠑⠓⠕⠇⠙ ⠁⠧ ⠥⠞⠑⠕⠍⠗⠡⠙⠑⠞

 

16.4.3 Flere nivåer

Er det flere enn tre nivåer, kan det komme på tale å bruke færre anslag inn enn det som er foreslått over. En må huske at en punktskriftlinje som regel ikke har mer enn 30 anslag. Oppsettet bør være lett å finne fram i, samtidig som det ikke bør ta altfor stor plass.

Gå til kapittel 15
Gå til kapittel 17

Gå til toppen

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å garantere den beste opplevelsen for brukeren. Hvis du fortsetter, anser vi at du samtykker til bruk. For mer informasjon, klikk her.