Offentlig utvalg for punktskrift, OUP

Statped læringsressurser og teknologiutvikling (SLoT) har to
avdelinger som produserer tilpassede lærebøker:

• SLoT i Trondheim (tidligere på Melhus), produserer for barnetrinnet
• SLoT i Oslo, produserer for ungdomstrinnet og videregående skole

Det er kun studenter med produksjonsrett som får låne e-bøker fra NLB,
og produserte e-bøker lånes kun ut til denne gruppen.

Fram til 2010 ble e-bøkene produsert i word med markering av
tekstelementer som overskrift med mer, i henhold til Statpeds
standard. Studenten som bestilte en bok først, fikk gjerne velge
tilretteleggingsgrad. Synshemmedes ønsker for tilrettelegging er
forskjellig avhengig av om leseren bruker tale, punktskrift og/eller
leser visuell skrift på skjerm. I 2010 gikk NLB derfor over til å
levere bøker i HTML-format med samme grad av tilrettelegging for alle.

Bøkene kan åpnes og leses i nettleser eller tekstbehandlingsprogram
som Word. Bøkene virker i alle nettlesere, for eksempel IE, Google
Chrome og Safari. Tekstbehandlere kan være MS Word eller Open Office
Writer. I nettleseren kan man navigere i boka via
innholdsfortegnelsen, som inneholder hyperkoblinger til overskriftene.
Under hver overskrift er det en lenke tilbake til
innholdsfortegnelsen. Overskriftene er strukturert på inntil seks
nivåer. Sidetall er alltid angitt øverst på siden. I tekstbehandler
kan brukeren redigere teksten og ta notater. Hyperkobling mellom
innholdsfortegnelse og overskrifter virker imidlertid ikke når boken
åpnes i en tekstbehandler.

NLB har ikke bildebeskrivelser i bøkene. Det forutsettes at studenter
som har behov for det, bruker lesehjelp til å forklare illustrasjoner.
Tabeller er som regel lesbare.

Matematikk er merket opp i ASCIIMath og kan leses med leselist. Men dette
fungerer ikke like bra med talesyntese. For korrekt visning
i alle nettlesere kan man anvende MathJax
http://math.chapman.edu/~jipsen/mathml/asciimathjax.html.

Noen av fordelene og ulempene med de enkelte løsningene trekkes fram
nedenfor. Det er verd å merke seg at de ulike skjermleserne håndterer
punktskrift forskjellig. Resultatet for leseren vil derfor variere
avhengig av skjermleser. F.eks. vil innrykk i teksten vises i noen
skjermlesere, og med andre skjermlesere kun med bestemte
innstillinger.

Valg av format vil ha betydning for oppsettet i den elektroniske
teksten. I en EPUB-fil, f.eks., er det ikke behov for å søke etter en
streng i teksten for å gå til en bestemt side, da dette er
funksjonalitet innebygd i EPUB-filen/-leseren. Derimot er dette en mer
naturlig løsning i et tekstbehandlingsprogram som Word.

Det virker sannsynlig at EPUB-formatet, etterhvert som det får større
utbredelse generelt, vil overta for DAISY- og HTML-formatene som
benyttes av Statped og NLB i dag. Det å lese EPUB-filer med leselist,
krever imidlertid programvare med god universell utforming, for ulike
plattformer. Dette er en mangelvare foreløpig.

I og med de mobile plattformene som tas i bruk, kan det være fristende
å la andre formater overta for Word. Men dette må utredes nærmere,
bl.a. tatt funksjonaliteten i skjermleserne på de ulike plattformene
i betraktning.

Vi ser at barn på lavere klassetrinn kan ha et større behov enn andre
for at layouten i den elektroniske punktskrften skal ha en nær
sammenheng med punktskrift på papir. De taktile markeringene i teksten
bidrar til dette, og de gjør det mulig å bruke boka uten tale. For å
ivareta behovene til disse elevene, foreslår vi at Statped-tradisjonen
videreføres for denne målgruppen.

Det bør ses nærmere på hvor vidt de taktile markeringene er
hensiktsmessige for elever på ungdomstrinnet og oppover. Bøkene blir
mer fleksible uten, i det de da
også egner seg bedre for lesing med talesyntese. Det bør derfor
vurderes å legge opp til andre måter å navigere på, og at de
tradisjonelle markeringene helt eller delvis droppes. Men da må også
trolig formatet bli et annet, f.eks. NLBs HTML-alternativ.

Et moment i denne diskusjonen er om Statped-tradisjonen er en god idé
i dagens situasjon, da elevene leser så mye annet stoff som ikke har
slik tilrettelegging. Vi håper fordeler og ulemper ved denne måten å
stille opp på har kommet godt fram, og at dette bidrar til at
hovedprosjektet kan gjøre gode valg i det videre arbeidet.

I det videre arbeidet med veilederen bør det tas høyde for at den
elektroniske teksten, eller deler av den, skal kunne publiseres på
papir, uten at det er nødvendig med manuell redigering.

• EPUB er formatet flere forlag distribuerer elektroniske bøker
  i. (Bøkene leses på skjerm.)
• EPUB bygger på DAISY-formatet, og disse formatene er i ferd med å
  smelte sammen til ett format, noe som kan bidra til økt
  tilgjengelighet.
• EDUPUB er en utvidelse av EPUB til bruk i utdanning. Formatet
  tillater bl.a. notering i EPUB-boken. Vi vet lite om utbredelsen av
  formatet.

• EPUB 3.0 er oppbygd av fire åpne standarder, utviklet av IDPF
  (International Digital Publishing Forum):
  • Content Document (definerer to mulige utdataformat: XML (DTBook)
    og XHTML)
  • Open Packaging Format (OPF) (manifest som beskriver filene i
    pakken og relasjonen de har til hverandre)
  • Open Container Format (OCF) (publiseres i én fil, et zip-arkiv)
  • SMIL-formatet brukes for synkronisering av media. SMIL =
    Synchronized Multimedia Integration Language.
• SMIL: I tillegg til å ha lenke til MP3 eller andre mediefiler, har
  den lenke til HTML med ID for posisjonen til teksten som spilles av
  i mediefilen.
• En bok i EPUB-format skal publiseres som én fil med etternavnet
  epub. Dette er et zip-arkiv / en zip-fil.
• Hovedkomponenten i EPUB er XHTML-filer, én for hvert kapittel.
• Gjeldende EPUB-versjon er 3.0, og her brukes HTML5. i EPUB 2 blir
  HTML 4 benyttet. EPUB 2 støtter ikke synkronisert lyd.
• I EPUB 2 og i DAISY 3 (som er lite brukt), kan tekstkomponenten av
  en bok være i DTBook-formatet.
• Mange forlag publiserer fortsatt EPBU 2-bøker, fordi de ikke trenger
  funksjonalitet som støttes i EPUB 3.
• EPUB 3 støtter flere «renditions», hvilket betyr at en publikasjon
  kan vises på flere ulike måter. (Usikkert hvor viktig dette er når
  det gjelder punktskrift.)
• Viktige forskjeller mellom DAISY 2.02 og EPUB 3:
  • I fulltekst DAISY 2.02 skjer synkronisering mellom tekst og
    innspilt lyd ved hjelp av lenker fra HTML-filen med teksten, til
    en SMIL-fil som angir hvilken MP3-fil som skal spilles av, og
    hvor, i tid, avspilling skal begynne og slutte. Ved synkronisering
    på setningsnivå eller mindre, kan dette føre til at teksten virker
    oppstykket når den skal leses med skjermleser/leselist.
  • I EPUB 3 er det SMIL-filen som styrer synkroniseringen. Lenker i
    HTML-filene kan dermed brukes til andre formål enn til
    synkronisering, f.eks. peke til andre ressurser.
  • I DAISY 3 brukes DTBook-formatet, et XML-format, som i tillegg til
    oppmerking som finnes i HTML, har merker for fotnoter, sideskift,
    margtekst osv. I EPUB 3 erstattes DTBook med HTML5, og
    attributter til vanlige HTML-element brukes for å beskrive
    fotnoter, sideskift o.l.
• EPUB (og DAISY) har støtte for kryptering med DRM, men det brukes
  lite. I stedet vannmerkes bøkene.
• Javascript kan brukes i EPUB. Har vært brukt til konvertering fra
  AsciiMath til MathML.

• Firefox med tillegg, f.eks. EPUBReader
• Readium for Chrome
• AZARDI
• Lydhør
• QRead, en e-bok-leser for Windows, utviklet for blinde