Av Magne Bjørndal, prosjektleder
Når den nyeste norske bibeloversettelsen nå finnes i punktskrift, representerer det en nyvinning i produksjonen av blindeskrift her i landet. Den kom samtidig på bokmål og nynorsk, og en kan velge å få den i fullskrift, eller i en av de tre kortskriftsvariantene.
Read more on Punktbibelen – en milepæl for norsk punktskrift…
av Astrid Kristin Vik i samarbeid med Offentlig utvalg for punktskrift (OUP).
Utdrag fra innlegg på nordisk møte med tema «Impact of digitalization on tactile reading», Stockholm: 10.11.2016.
Read more on Hvordan kan vi sikre nødvendig spesialisert kompetanse innen punktskrift?…
Presentasjon av et forprosjekt, holdt på nordisk møte i Stockholm 10.
november 2016
v/Lars Bjørndal
As mentioned in last year’s annual presentation, OUP has worked on a project with the goal to produce a manual/guide about layout in braille. The project is called «layout in braille on paper and on braille display». Before we started on this «main project», we thought we could more or less make two manuals in parallel: one for braille on paper and one for electronic braille. So in the manuals, when e.g. describing how to create a heading on a specific level, we could describe this in both manuals.
Innlegg av Otto Prytz ved Nordisk punktskriftmøte 2013
Fra layout-messig synspunkt er det to hovedforskjeller mellom punktskrift på papir og elektronisk punktskrift:
1. Punktskrift på papir er todimensjonal, og leseren kan, ved å orientere seg på en side, få et inntrykk av hvordan teksten er strukturert. Med dagens teknologi vises elektronisk punktskrift endimensjonalt. Et stort punktskriftdisplay omfatter bare én linje, og et lite display bare en del av en linje. Dette gjør at man ikke lett kan undersøke hvordan en linje er plassert i forhold til omgivende linjer.
Read more on Krav til punktskrift i elektronisk layout (strukturert punktskrift)…
Bearbeidet versjon av et innlegg holdt på overlappingsmøtet mellom det gamle og det nye Offentlig utvalg for punktskrift (OUP) 6. juni 2012
Når en skal gi en historisk framstilling, kan det være vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne. Jeg velger å begynne i 1990, da Norges Blindeforbund (NBF) arrangerte en viktig punktskriftkonferanse. Før den tid hadde NBF, delvis i samarbeid med de statlige blindeskolene, styrt utviklingen av punktskrift i Norge. Det var ikke unaturlig, ettersom NBF var den fremste punktskriftprodusenten. NBFs trykkeri produserte de fleste publikasjonene som ble trykt i punktskrift, og det meste av den øvrige bokproduksjonen ble utført for NBFs biblioteker.
